Freigeist Bierkultur: Reinheitsgebote, nein!

Probably the best brewery in Germany. Maybe that's taking it far but these guys are really great! I really like their beers and kudos to them for keeping alive the interesting parts of German beer history; Gose & Berliner Weisse.

Prost!

Hoppin' Frog & Westbrook: Gose (Interview)

The first time we met Fred Karm of Hoppin' Frog was at Sour & Bitter 2012, the day before the first CBC started. Boris were one of our favorite Stouts, (still is) but we hadn't tried Doris yet. For us Doris were a bit of a white whale, like Captain Ahab we had chased it from place to place, always to late to catch it. It just happened to be that it was in the menus of many of the pubs we visited back then, but when we ordered it we always got the same message: Sold out, just sold the last bottle, too late, can't find it, the bottle vanished before my eyes and so on. Before the last day of CBC that year we had finally managed to tracked it down at Mikkeller Bar, and sweet joy was it good! Mmm-mmm! And like he had the prophetic gift of Nostradamus when we walked into CBC that last day, Fred asked with an Super Mario Italian accent; "So you tried the Doris yet, huh"? Indeed we had!

I also included another short interview in this video with Edward from Westbrook.

Funky Buddha: Beers that tastes like meals (Interview)

Chocolate-covered Cherry Porter, Maple Bacon Coffe Porter, Peanut Butter Cup Brown Ale. Jiiiz. What`s going on. It's Funky Buddha Brewery from Florida, and they are one of those brewerys you have to try if you get a chance. To quote: "If we say a beer will taste like peanut butter and jelly, you can be sure you'll smell and taste the fresh roasted peanuts and fruity berry jam". Enjoy the interview!

Lervig & Magic Rock: Collaboration (Interview)

If you like your beers like I like my humor, you'll love the Lervig/Magic Rock collaboration Farmhouse IPA. It's super dry, a little bit funky, fruity and spicy. The Chardonnay barrel aged version Rustique is quite different but even better. A little sourness and some acidity, nice aroma of the barrel and even more fruity than the normal version. Anyways as both Mike Murphy and Stuart J. Ross were at Copenhagen Beer Celebration I had to talk to them both. It was a little bit noise and neither of the interview subjects were loud talkers. Cheers & enjoy!

Surly & Three Floyds: Metal, beer festivals & ratebeer (Interview)

Wanting to try all the beers at Copenhagen Beer Celebration is harder than collecting Pokemon, no you can't catch them all. But there were two breweries many tried to catch and those were Surly Brewing from Minnesota and Three Floyds from Indiana. Since they both brought some of their their biggest guns, the Surly Darkness and Three Floyds Dark Lord Vanilla Bean BA version why not have a little chat about these "Super Stouts". I joined Chris Boggess and Todd Haug outside the venue of the beer festival for a chat about metal music, the mentioned beers, the beer festivals they arrange (Darkness day & Dark lord day) and ratebeer. Here's the result:

Sake: En ny verden av godsaker

Bilde: Nøgne Ø

Jeg, Helge og linselusen Vidar «Slemmy» (DBTB sitt tredje støttehjul og haugalandets stolthet) liker å kjøre ølsmakinger. Vi er veldig glad i ølsmakinger. Det vil si; å kjøre like øl , hele serier fra bryggerier og ikke minst årganger opp mot hverandre, og i etterkant sitte å krangle om hvilken som eeeegentlig var best etter at promillen for lengst har overskredet grensen for ulovlig scooter kjøring i indre Finnmark. På denne måten har den en gang så flotte ølkjelleren min krympet inn til en blek skygge av en gjennomsiktig Miller Light flaske. Da varmer det jo hjertet godt når det ligger en hentelapp i postkassa og avsender tilfeldigvis er en koselig liten nedlagt kraftstasjon i Grimstad. Jeg kaster meg i bilen, setter på Electric Eel Shock og cruiser ned Misjonsveien mens jeg plystrer kvalmende til japansk balle rock. Vel hjemme igjen åpner jeg denne mystiske pakken fra det joviale sør, og hva annet et 3 flakser med Grimstad sake spretter opp av esken som gjenoppståtte tamagotchi'er. It's on!

BANZAI!

Dette betyr jo sake smaking med sushi fra Sabi. Uten tvil. Det var ihvertfall planen. Når selve kvelden kom hadde vi ingen sushi, ingen vhs kassett med Seven Samurai, men vi hadde 3 flasker med sake, rettelse, 4 flasker med sake, siden det hadde ramlet noen flasker fra NØ ned i kjelleren min tidligere. Jeg kan bare si med en gang at hverken jeg, Helge eller Vidar hadde noe særlig god kjennskap til sake fra tidligere. Jeg og Helge hadde vært borti NØ sine tidligere, og Vidar hadde vel ramla over en flaske på et sent nachspiel på Karmøy en kald vinter natt i '98, men utover det var ingen av oss særlig kunnskapsrike eller bekjent med sake. Siden planen opprinnelig var å gjøre en video smaking som skulle legges ut på bloggen, leste vi oss opp på emnet, vi brukte minst 15 minutter på dette og følte oss kunnskapsrike nok til å starte. Det vi fant ut i etterkant var at ikke bare er sake sterk kost på tom mage, men man blir også veldig brisen og skravlete av det når 3 mann deler 4 flasker på 60 minutter. I etterkant ser vi at videoen kanskje mest egner seg som hjelp til selvhjelp video, men den gjorde ihvertfall at jeg kunne se den, og huske hva jeg mente om de forskjellige variantene vi prøvde. (Det gjorde jeg ikke dagen derpå.)

Jeg kan fortelle at alle sakene vi drakk tilhørte stilen som kalles Junmai, en sake som er mer tradisjonell, der man polerer bort mellom 30-40% av risen som brukes i selve brygget. Poleringen skyldes at man vil fjerne oljer og proteiner og bruke mer av stivelsen innerst i kornet. Sakebrygging minner mer om ølbrygging, da risen blir mesket, før den blir dampet. Risen går da gjennom flere stadier og ikke minst flere parallelle gjæringsprosesser, før den lagres i inntil 12 måneder. Det blir også ofte tilsatt alkohol for å fremme smaker, men ikke i alle typer. I Junmai tilsettes ikke alkohol.

Bilde: Nøgne Ø Blogspot

De tre typene vi drakk var følgende:


Junmai-Shu 16% (Batch 21, 2014)
Junmai-Shu 16% (Batch 1, 2010)
Junmai Ginjo-Shu 16%
Yamahai Motoshibori 19%


1. Jumai-Shu batch 21 16%

Denne var lys i fargen, nesten litt vann aktig i utsende. Den var floral, men allikevel tilbaketrukket i aroma og hylleblomst ble trukket frem i lukten. Den lyse fargen gav assosiasjoner til hvitvin, og det samme fikk du i smaksbildet, der det også var en hint av melon. Alkoholen lå fremme på tunge, og den varmet godt. Saken var veldig frisk og litt syrlig. Av denne og #1 fant vi ut at dette var terrassekosen og #1 var peiskosen.

2. Junmai-Shu batch 1 (April 2010) 16%

Denne 4 år gamle saken var mye mørkere og kunne minne om pils i fargen. Enda mer floral i aroma, og den hadde en sødme i lukten som minnet om mjød og blomster. Alkoholen bet kraftigere på tunga, og den hadde innslag av korn i smaken. Den var nesten som en 16% whisky å regne i munnfølelsen.
Veldig spennende å prøve disse to opp mot hverandre når det var 4 år mellom dem. Det skal sies at siden vi snakker om #1 og #21 så kan det tenkes at prosessen, kunnskapen og bryggeteknikken de bruker hos NØ har utviklet seg, og at denne utviklingen vi så i saken over 4 år ikke nødvendigvis vil skje med de nyere bryggene. Allikevel var det veldig interessant å kjøre disse opp mot hverandre.

3. Junmai Ginjo-Shu 16%

I Ginjo-Shu poleres 40% av risen polert bort i tillegg til at den har lavere gjæringstemperatur enn Junmai. Fargen minner om limonade, og aromaen er veldig frisk. Hint av honningmelon, epler og pærer. Den virker søtere og ikke minst rundere enn de andre to med sin lette kropp og syrlighet.

4. Yamahai Motoshibori 19%

Denne saken er det jeg vil kalle en liten mødderføkker. Her snakker vi sakens svar på en belgisk sur. I prosessen, der de bla tilfører laktisk syre, vil også saken bli utsatt for naturlige mikrober, på samme måte som mange belgiske bryggerier tillater i prosessen. Selv om det foregår i mer kontrollerte former enn i Belgia, utvikler denne saken seg i en helt ny retning, og dette kan regnes for selve kremen av kremen når det gjelder sake. Her snakker vi syrlig og funky aroma i Cantillon style med hint av pære og eple (i positiv forstand) Nydelig frisk og farmhouse aktig. Smaken er frisk og funky, samt vinøs og søtere enn de andre, med epler og pærer som en gjenganger. Lettere gul farge og anbefales å drikkes lettere avkjølt. Uten tvil den beste av de 4. En ren nytelse. Stikkordet her er konsentrert umami, så vet du ikke hva umami er så må du smake denne, da blir det meget tydelig. Jeg får vann i munnen bare av tanken på denne.

Bilde: Nøgne Ø Blogspot

Så der har vi det. Tre lettere svimle og litt klokere hoder. Fortsatt nybegynnere og fortsatt mye å lære. Men litt fikk vi med oss, og dette skal uten tvil gjentas i sin opprinnelige form, med god sushi som tilbehør. En annen spennende nyhet er at NØ i disse dager snart er klar med sin sparkling sake. Det gleder vi oss til. Vil du lære mer om sake kan følgende sider anbefales:

Sake Nøgne Ø Blogspot
Sake World
Apéritf om Sake
Kjetil Jikiun om Sake

Skål og god påske!
Kjetil

Edle Dråper: Whisky, Konjakk, Akevitt & Ølmesse

Nå er det en liten stund siden vi har hatt noe nytt å formidle her på siden, og da passet det jo bra at en mannebrus-messe gikk av stabelen i helgen på Røde Sjøhus. Nemlig Edle Dråper, som arrangeres av eventbyrået Høydepunkt. Sist gang, i 2012, het den Øl og Akevittmesse.

Carolina fra Palmer Group hadde med svensk IPA & pale ale.

Av programmet kunne jeg se at hovedtyngden i år lå mer på konjakk og whisky, med et lite utvalg av norsk akevitt. Av bryggerier som tok turen var det kun to lokale, Lervig og Berentsen, samt Mo Laksegård, som er et konferansesenter i Sand, som tok med sitt eget øl som produseres for kundene deres på forskjellige arrangementer og events.

James & David fra Lervig Aktiebryggeri serverte snadder-øl.

Det første som møter meg når jeg kommer inn døra er glad gjengen fra Lervig. De har muligens fått beste stands i huset og står og gliser. Av programmet står det at de bare skal ha med 4 øl, men de er tydeligvis i det spandable hjørnet og hadde like godt tatt med hele Brewers Reserve serien, minus Barley Wine, hele butikkstyrke Iddis serien og hele co-lab serien med Fandes Ipa, Farmhouse Ipa, We Love Wheat samt Siste Dans som de lagde for Kaizers Orchestra. De hadde også tatt med en helt fersk, filtrert utgave av Johnny Low, som var helt klar og nydelig. Man merker at litt av humle aromaen er borte, men den er ihvertfall fri for floaters og er fortsatt veldig hoppy. Jeg tror denne blir perfekt å drikke mens man leker med motorsag i hagen. De hadde også med en smaksprøve av et nytt heftig brygg som kommer til å dra deg i skjegget, men her skal jeg ikke avsløre for mye. Man kan si at det skjer mye spennende på Hillevåg for tiden.

Aleksander tapper et hjemmebrygg på Bryggselv sin stand.

Bryggselv hadde også stand i år som sist og her i regi av Aleksander og Hege hvor de stilte ut produkter for hjemmebrygging. Her var det alltid fult med nysgjerrige folk som tydeligvis syns hjemmebrygging er spennende og jeg tror ikke de fikk hvilt beina så mye på den standen. Kim Odland fra ABC Brewing serverte oss Svartediket Black IPA fra 7 Fjell som forhåpentligvis får det nye bryggeriet sitt levert i Bergen de kommende dagene.

Kim Odland kjent fra ABC Brewing
representerte Bergens-bryggeriet 7 Fjell.

Videre til Berentsens ser jeg at de har skiftet ut flaske-sortimentet sitt og gått over til 0,33 l. flasker isteden for de massive 0,5 l. flaskene de hadde Skumring, Rav og Bombay på. Alle har også fått nytt design og ser mye bedre ut. De kan også vise til en ny pol-øl som kommer til våren, en Dortmunder, så for de som er glade i tysk lager er det noe å glede seg til.

Harald Berentsen snakker om Berentsens Brygghus sin nye øl.

Jeg rusler videre inn i lokalet og ser et kjent fjes. Sean har tatt turen for Beer Enthusiast og har med en av mine nye favoritter, Ritterguts Gose, en tysk ale som er nært beslektet med de mer kjente øl-stilene av surøl man finner i Belgia. I Stavanger finner jeg denne på Matkroken, men vet at Meny også tar den inn og Vaaland på Bryne har den. Rett og slett et råskinn av en butikk-øl.

Whisky & IPA, ja i følge Stefan fra Maltmisjonen.

Videre går turen opp i andre etasje der de virkelig dyre edle dråpene befinner seg. De første jeg treffer på er gjengen fra Daracha, som har med et meget imponerende repertoar av skotske malt whiskyer. Her kommer jeg i prat med Stefan Williams Hansen som driver Maltmisjonen. Jeg får blant annet testet ut en nydelig BenRiach 17 Septendecim sammen med en hoppy pale ale jeg røske med meg fra svenske Södra Maltfabriken. Trikset er først å smake på en fruktig røykt whisky for så å sippe litt pale ale. Rett og slett en fantastisk smaks-kombinasjon. Jeg er glad i røyk whisky og øl, men har heller kjørt whisky opp mot mørke kraftige ales, men her opplevde jeg noe veldig spennende.

Denne mannen kunne sin brennevin!

Det er sikkert mange som mener jeg banner i kjerka nå, men konjakk interesserer meg ikke så veldig. Jeg syns det til tider blir for skarpt, for mye alkohol og for mye fat-preg i forhold til de whiskyene jeg liker. "Blasfemi" roper dere sikkert i kor, men det er nå sånn at vi ikke kan like alt. Derfor skipper jeg lett De Luze, 15 typer Bache Gabrielsen, Martell, Tesseron og Chateau De Laubade og beveger meg bort til noe mye mer interessant hos "Bare Det Beste" som har valgt å stille ut en hel del sherry samt kveldens råeste smaksopplevelse, nemlig Bodegas Tradicion Platinum Solera Grand Reserva Brandy de Jerez. Ja, den har et langt navn, ja jeg motsier meg selv men så er brandyen da lagret 40 år på fat. Denne var så tøff at jeg måtte prøve den to ganger. Det tappes kun 500 flasker av denne i året, så det var uten tvil en kjempe-mulighet til å prøve noe jeg kanskje aldri kommer til å kjøpe en flaske av selv. Med preg av gammelt treverk, tobakk, sjokolade, dadler & rosiner og en nydelig varm sødme sklir denne lett inn som en av de bedre smaksopplevelser jeg har hatt på lenge. Siden vi allerede hadde fått bakoversveis kunne jeg og Haffy like godt teste oss gjennom sherry utvalget deres fra Lustau (Ammontillado vors 30, Palo Cortado vors 30, Pedro Ximenez vors 20). Sherry er noe jeg forbinder med gamle damer som lukter rart, men vips så ble jeg en av dem selv for dette var godt. Vi jobbet oss gjennom lyse "lette" varianter til mørkere, fyldigere dessert sherryer. Det er gøy å prøve nye ting, og ihvertfall når de som serverer er lidenskapelig opptatt av varene de formidler.

40 år gammel Brandy ved siden av en flaske 30 år gammel Sherry.

Etter en liten matpause og en pust i bakken bar det rett inn i manesjen igjen med målrettet gange mot InterBev sin stand, og da spesielt Bowmore. Bowmore er en gammel favoritt og her var det to stykker jeg ikke hadde prøvd tidligere; 23 yo Port Matured og Devil's Cask. Den korte historien bak Devils Cask var at Djevelen ble jaga ned i Bowmore destilleriet. De lette over alt, men fant ham ikke og de trodde senere at han slapp unna ved å gjemme seg i en tønne som ble sendt inn til fastlandet. Nydelig var den hvertfall.

Godsaker fra Bowmore.

Vi avsluttet dagen med å mingle, snakke med gamle kjente og fortelle skrøner. Dagen hadde vært særdeles vellykket. Jeg hadde fått mange nye smaksopplevelser og ikke minst et nytt forhold til drikkevarer jeg kan veldig lite om fra før. Messen var veldig bra i mine øyne. Jeg valgte bevisst bort foredragene, da tiden var kort, men jeg fikk inntrykk av de som gikk på dem at de var veldig bra. Man kunne for eksempel se NRK veteran Torkjell Berulfsen, Bryggselv om hjemmebrygging med Aleksander Baustad, Norske Akevitters Venner fortelle om norsk akevitthistorie og Arcus sin historie om eventyret Braastad.

Min venn Kim prøver vellagret Calvados.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd og syns Høydepunkt klarte å gjennomføre en veldig bra messe med tydelige forbedringer fra 2012. Dette er jo ikke det samme som Bergen Ølfestival, Ølfestivalen på Nærbø eller Haandbryggeriets sin festival som er ensrettet mot øl, men en veldig fin anledning til å prøve nye godsaker som man kanskje ikke får anledning til ellers i året, og ikke minst finne nye favoritter blant nye og gamle kjente. Som Edle Dråper sier på sin Facebook side i dag: Kanskje vi har startet en årlig tradisjon i Stavanger. Det hadde vært fint.

- Kjetil